Opbygning af trapper

Oppbygging av trapper i hagen gjøres ofte der hvor det er nivåforskjeller i terrenget, men trapper kan også bli interresant i en ”flat” hage med spennende løsninger ved feks flere nivåer på terassen. Trapper i private hager utføres ofte i kombinasjon med lave støttemurer eller plantekummer, men man kan også anlegge direkte i skråning, hvor det plantes eller sås gress. 

Oppmåling av terrenget er viktig. Hva er det plass til? Hvor mange trinn skal jeg ha? husk å ta hensyn til at trappen skal være god å gå i. Skal det brukes av barn og eldre mennesker? Utformingen kan variere på utallige måter, fra rette trapper med ganske få trinn, til buede trapper, som slynger seg opp gjennom terrenget, eller trapper med repoer.

Produktvalg 

Produktvalget er fortrinnsvis av estetisk betydning. Det kan alikevel være en overveielse rundt utførelsen som er avgjørende for hvilket produkt det er best å benytte. Trappeelementer finnes i mange formater og tykkelser, enten med rett eller skrå kant i front, men fortrinnsvis i grå betong. Elementet har den fordelen, at når det er lagt ned er det ferdig. De er litt tunge og håndtere, de veier fra 30kg/stk og opp til 100kg/stk. 

Oppbygging af elementtrapper 

Elementtrapper kan oppbygges etter 2 forskjellige metoder. Med skrå forkant settes nederste trinn i vanlig nivå. Neste trinn settes så forkanten av dette hviler på bakkanten av forrige trinn. Neste trinn sette så forkanten av dette hviler på bakanten av det forrige trinn. Trinnhøyden er satt etter tykkelsen på elementet. Til gjengjeld kan trinndybden varieres ved vannrett forskyvning ned bak hverandre. Dermed er trinndybdensatt med elementets bredde, mens trinnhøyden kan varieres. Begge metoder er like egnet både når det gjelder holdbarhet og utførelse.

Trappeoppbygging med beleggningsstein 

Å bygge trapper med beleggnigsstein er også en mulighet, her er det også mulighet for flere farger. Holmegaardsstein er det enkleste valget, den finnes i flere formater og tykkelser, og den er uten fugeknaster.Oppbyggingen skal i prinsippet være det samme som ved bruk av trappeelemnter, rett i forkant, og loddrett forskyvning. Lim alltid fremste stein. Sett steinene på høykant, ikke lagt med vannrette fuger. Dette vil gli fra hverandre etter hvert. Denne metoden krever litt ekstra omhu og vil derfor ta litt lengere tid enn ved bruk av elementer.

Kantstein feks. Albertslundkantstein og -elementer brukt som trinnforkant med en rekke med heller i trinnet er også en mulighet. Det er ikke hensiktsmessig og sette helle som forkantog plassere en helle vannrett oppå som tråkkhelle. Alle heller har fugekanst, så de vil bli synlige, og det er ikke pent.

Bærelag


Oppbygging av bærelag er i prinsippet det samme som for beleggningsstein. Grav vekk jord, fyll i drenerende masser som komprimeres. Ved elementtrapper kan avrettingslaget sementstabiliseres, mens underlaget ved belegningssteinstrapper erstattes av minimum 10 cm understøp og sidestøp av trinnforkanten.

Drenering


Drenering skal vurderes. Ved større trapper, eller hvis det er mye leire, og fare for tele, bør det dreneres godt. Ved trapper mindre enn 1 meter vurderes behovet i hvert enkelt tilfelle ut fra omgivelsene, bygninger, våte områder i forbindelse med kraftig nedbør. Ved kjellertrapper skal det etableres avløp for kloakk nedenfor trappen.

Trappens mål


Trappeformel: 1 trinndybde + 2xhøyde = 63 cm er et godt utgangspunkt for planlegging for trappens ”geometri”. En ”klassisk” utendørs trapp kan utføres med en trinnhøyde på ca 14 cm og en trinndybde på 35 cm (passer med Holmegaardsteins modul). En trapp med disse mål vil være behagelig å gå på.

Fall


Trinn skal legges med fall på minimum 1,5%o , så vannet kan renne hele trappen ned, og ikke bli liggende i trinnet. Se evt mer info her